Nok en uke har flydd avgårde med fantastisk vær på Aitutaki. Stort sett kajakkpandling, bading og snorkling hver dag. Flotte solnedganger om kvelden.
Igår var vi på ny lagunetur med mye snorkling og bading, samt en fantastisk lunsj på en av småøyene i lagunen. Fantastisk flott tur.

Omsider kom visumet stemplet med oppholdstillatelse frem til den 21.03 på Aitutaki. Det kom 1 1/2 time før vi ellers måtte satt oss på flyet tilbake. Pakking var i full gang. Gjett om vi ble glade…?????

Uka på Aitutaki har rett og slett bare forsvunnet. Vi har hatt et fantastisk vær med Aitutaki på sitt aller beste. Vi bestemte oss for å bli her en uke ekstra, men har fremdeles ikke fått visumet forlenget – det går ut om et par dager. Det er bare å krysse fingrene og håpe – ellers må vi forlate Aitutaki og dra tilbake til New Zealand. Vi får forhåpentligvis svar imorgen.

Unødvendig å fortelle at vi stortrives og har det veldig bra. Dagene fyker avgårde med bading, kajakkpadling og snorkling, samt flotte solnedganger.

Latmannsliv i hengekøya

Solnedgang over Aitutaki

Returen fra Mauke til Rarotonga gikk helt etter planen, og etter en overnatting i Rarotonga kunne vi lørdag morgen sette oss på flyet for en planlagt periode på 10 dager. Dette er vår tredje tur til Aitutaki, som helt klart er vår favoritt blandt øyene i Stillehavet, og det var en herlig følelse da lagunen på Aitutaki dukket opp etter en flytur på ca 1 time nordover fra Rarotonga.

Aitutaki lagoon me One Foot Island

Vi bor på noe som heter Aitutaki Beachvillas med hus helt i standkanten. Vi er veldig fornøyd med resort-valget.

Huset vårt

Utsikten fra verandaen

Innvendig

Ingen trengsel på vår strand

Stranda er kjempefin for både bading og kajakkpadling, og det er hva dagene i hovesak handler om. Som sedvanlig er det et fantastisk vær her, med godt over 30 grader i både vann og luft. Vi har skjønt at det ikke er mye medfølelse å hente hvis vi klager på at vannet i sjøen gjerne kunne vært litt kaldere, slik at det var mer avkjølende.

På kajakktur

Kajakk-selfie

Det har blitt veldig mye kajakk og bading hittil, men også en tur ut i launen med båt. Dette er heldagturer med rundtur i lagunen, besøk på flere av de små ubebodde småøyene i lagunen, samt innlagt lunsj og snorkletur.

Selfie på One Foot Island

Vi har hatt noen kjempeflott solnedganger på stranda nedenfor huset, og de nytes selvsagt med et kaldt glass hvitvin. Vi har det derfor aldeles fortreffelig, men gleder oss veldig til å se igjen barn og barnebarn.
Opprinnelig hadde vi tenkt å avslutte turen med en ukes rundtur med leiebil på New Zealand, men disse planene er nå endret. Vi blir istedet ei uke lenger på Aitutaki, og har to dager i Auckland før hjemreisen.

Solnedgang over Aitutaki

Igjen uflaks med flyvingen, og avreisen til Mauke ble utsatt 1 døgn, iflg flyselskapet pga tekniske årsaker. Lørdag formiddag landet vi omsider på Mauke, ei lita øy nord-øst for Rarotonga med ca 290 innbyggere, med med stort fremmøte fra øyas befolkning når det kommer fly. Her er det ikke håp om “å gjemme seg bort”.

Vi ble hentet på flyplassen av Ta & Teata som vi bor hos. De har et par småhytter som de leier ut, og det er også de som lager mat til oss. Ta er øya´s eneste politimann, og Teata er rektor på øyas skole, så her er vi absolutt i trygge hender.

Hytta hvor vi bor

Stien inn til hytta

Utekjøkkenet i hagen hos Ta & Teata

Vi ordner frokost og lunsj selv, med delvis madbragte forsyninger fra Rarotonga. Utvalget her på øys er svært begrenset. Middag inntas på utekjøkkenet i hagen sammen med Ta & Teata. Veldig god middag bestående av fisk hver dag, samt «lokalt tilbehør» i form av frukt, grønnsaker, og brødfrukt eller taro, samt artige diskusjoner rundt middagsbordet.

Søndag ble det kirkebesøk om formiddagen, og sightseeing på øya om ettermiddagen i form av scooter-tur rundt øya. Ingen trafikk, og den største trafikale utfordringen ligger nok i å svinge unna kokosnøtter og hull i veibanen.

Scooter-tur

Resten av tiden har vi vært på flere rundturer rundt omkring på øya, og Brit har vært 2 formiddager på skolen, både med de aller minste og de litt større elevene.

Skolebesøk

På Mauke ligger revet ganske nærme land, og dette er derfor ikke stedet for badeferie – til det er det for grunt vann.
Det er likevel mange små bortgjemte strender her, og vi har vært nedom en del av dem på våre turer rundt på øya.

Stien ned til stranda

Nesten ikke våt på beina

Vi har det fremdeles alldeles fortreffelig, og imorgen fredag går ferden videre tilbake til Rarotonga, og deretter videre til Aitutaki lørdag formiddag.

Ikke bare regnværet som forfølger oss. Det gjør visst også forsinkelser. Vi skulle ha fløyet til Mauke imorgen, men nå er flighten 1 døgn forsinket. Ergerlig, men lite vi kan gjøre, og ikke unormalt på flyvninger til og fra de minste øyene hvor det er veldig få personer som reiser.

Syklonen beveget seg bort fra Mangaia, onsdagen var det fint flyvær. Nå har vi sjekket inn på hotellet i Rarotonga hvor vi blir frem til fredag. Da settes kursen for Mauke.

Idag blåser det noe helt infernalsk på Mangaia. 5-10 meter høye bølger bryter mot revet utenfor oss. Årsaken er en syklon som passerer syd for oss. Et virkelig fasinerende syn når dønningene bryter og sjøsprøyten står høyt tilværs.

Vi er litt spent på hvordan dette vil påvirke morgendagens flytur tilbake til Rarotonga. Neste fly går fredag.

Etter 9 timer forsikelser i Auckland, 4 timer flytur til Rarotonga som er hovedøya på Cook Island, hadde vi en overnatting før vi neste morgen satte oss på et «lokalt fly» med 40 minutters flytur til neste reisemål, Mangaia.

Mangaia er den sydligste av Cook-øyene, samt den nest største av øyene, ca 7 km på det bredeste og ca 8 km på det lengste. Det bor kun ca 500 mennesker på øya og vi er de eneste turistene her nå. Øya har stort sett det lokalbefolkningen trenger, men absolutt ikke mer. Her er det ingen kafeer eller «andre «fancy greier», og befolkningen lever stort sett slik de alltid har gjort. De aller fleste er sjølberga med fisk i havet og frukt/kokosnøtter i hagen. Det går en gruslagt vei rundt 3/4 av øya, samt en smal veistubb tvers over øya som stort sett er stengt hvis det har regnet, og det gjorde det i veldig stor grad de første dagene vi var her.

Mangaia er regnet som en av de eldste øyene i Stillehavet, og er egentlig i lavaøy. Revet rundt øya ligger veldig nærme kysten, ca 100 meter ut og du hører et konstant sus fra dønningene som bryter hele tiden.

Vi bor på noe som heter Mangaia Villas, som i praksis er eneste overnattingsstedet her nå. Øya har ikke veldig mange turistbesøk, og stedet vi bor på må være et gedigent tapsprosjekt for de som eier. Standarden er veldig bra på husene.

“Huset vårt på Mangaia”

Utsikten fra hagen

Stue/kjøkken

Soverommet

De 2 første dagene hadde vi et forferdelig regnvær som egentlig synes å ha forfulgt oss den siste tiden, men etter det har det egentlig vært bra. Vi lånte en bil i 3 dager og har kjørt det meste av veinettet på øya, bortsett fra veien tvers over som ikke var kjørbar.
Befolkningen er fordelt på øyas 3 landsbyer og det er et par småbutikker som har det aller mest nødvendigste, ut fra behovene de lokale har her, og det behovet er ikke stort. De første dagene fikk vi hun som driver resorten til å lage mat til oss, men de siste dagen har vi ordnet oss selv. Det har derfor blitt mye nudler, både til lunsj og middag.

Solnedgangen her er fantastisk hvis været er “riktig”

En av øyas 3-4 kirker

På en av turene våre rundt øya gjorde vi en stopp og fant ei veldig idyllisk og bortgjemt strand hvor vi slo ihjel noen timer med bading og soling.

En litt bortgjemt sti ned til stranda

Vi har også ei strand nedenfor huset, og uansett hvor vi befinner oss her på øya så er vi ihvertfall ikke plaget av trengsel.

Vi dra videre om 3 dager, først tilbake til Rarotonga hvor vi blir 2 dager før vi setter kursen mot Mauke som er neste øy. Her måtte vi legge inn litt tid i Rarotonga for å handle, for på Mauke er det enda mindre forhold enn vi har her på Mangaia. Men vi trives og har det bra, selv om det skal bli morsomt å se igjen både barn og barnebarn. Dog har internettforbindelsen, også på sånne småsteder som her blitt fantastiske mye bedre enn første gang vi var i Stillehavet, så nå kan vi snakke med de hjemme opptil flere ganger i uken via Facetime. Selv om det til tider er litt «hakkete», så er det veldig koselig.

Etter å ha tilbragt helga i Auckland, er vi nå på vei til Rarotonga på Cook-øyene. Herfra dra vi videre til ei lita øy som heter Mangaia imorgen.

Litt surt å stå opp klokka 05:30 for å dra til flyplassen, bare for å finne ut at flyet er mer enn 3 timer forsinket. Da er det ihvert ganske behagelig å ha Lounge-tilgang på flyplassen.

….. og så ble enda en forsinkelse, slik at nå er avgangstid satt til 15:00. Laaaaang tid på Lounge Idag…….????