Igår kveld spiste vi middag på et hotell i nærheten, ca 15 min rusletur langs stranda. Vi fikk også med oss “Happy Hour” med paraplydrinker og det hele.
Familien Vassmo Andersen på Hppy Hour
Idag hadde vi bestemt oss for å ta en rundtur på Tobago, bla for å se regnskogområde og utforske strendene litt lenger nord på øya. Det hele fikk en litt dårlig start inatt, for da gikk plutselig hagealarmen ca 04:30, Hva som løste den ut fikk vi aldri vite. I tillegg fikk vi heller ikke slått av alarmen. slik at den sto og ulte noe infernalsk i ca 20 minutter. Stakkars naboer ……. det var garantert ikke noen av dem som sov i denne perioden. Huseierens stedlige representant hadde nemlig ikke fortalt oss at vi måtte bruke en kode på innealarmen for å slå den av. ……Genialt !!!! , …..men en litt ubehagelig følelse var det uansett.
Vi våknet derfor litt småtrøtte og hadde planlagt ruta sånn cirka på forhånd, men på Tobago er det ikke enkelt å være verken sjåfør eller kartleser når ingen veier er merket og kartet ikke bestandig stemmer, samt at veiene er smale og kjørekulturen er så langt fra vår som overhodet mulig. Det kom mange gisp fra baksete hvor Brit satt i løpet av turen. Det ble et par kjøreturer påtvers av øya som ikke var planlagt iløpet av denne turen, og vi fikk omsider fylt bensin slik at vi hadde en bekymring mindre enn når vi satt der og så bensinmåleren falle lengere og lengere ned uten å vite hvor vi egentlig befant oss. Det finnes, så vidt vi kunne se, kun en hådfull bensinstasjoner på hele øya. den motsatte veien
Veien gjennom regnskogområdet
Regnskogen
Etter en del feilnavigeringer ble hele reiseruta snudd, men det gikk egentlig greit. Vi fant veien til regnskogen og kjørte gjennom den fra sydsiden av Tobago, og kom ut på nordsiden omtrent ved noe som heter Bloody Bay. Navnet stammer fra et blodig sammen støt mellom afrikanske slaver og engelskamenn i 1771.
Bloody Bay
Vårt mål, Englishman’s Bay lå litt lenger syd, og vi kom frem til ei ganske idyllisk bukt uten alt for mye folk. Her fikk vi noen herlige timer i sola og i vannet. Snorkleturen til Bjørn-Erik ble veldig kort. Den nyinnkjøpte dykkermaska forsvant i første “monsterdønning” og kom aldri tilbake…….
Men det var likevel herlig å bade. Vanntemperaturen er minst 28 grader, men det er likevel avkjølende.
Vi fant frem.....
Englishman's Bay
Det ble en kort snorkletur på Bjørn-Erik
Hjemturen ble også preget av dårlig veimerking og feilnavigering, og det ver herlig å komme tilbake til huset. På veien hjem svingte vi innom den lokale pizzasjappa og tok med oss en pizza hjem som en kombinasjon av lunsj og middag, og kvelden ble avslutte med både “lokal happy hour”, is og kaffe og “night-cup” på terrassen under en stjernefylt og varm tropenatt.
Og for de som måtte tvile på det – vi stortrives og har ikke snev av hjemlengsel…..
NB – det finne også bilder under den fanen som heter FOTOALBUM på hovedsiden av bloggen.