Etter 9 timer forsikelser i Auckland, 4 timer flytur til Rarotonga som er hovedøya på Cook Island, hadde vi en overnatting før vi neste morgen satte oss på et «lokalt fly» med 40 minutters flytur til neste reisemål, Mangaia.

Mangaia er den sydligste av Cook-øyene, samt den nest største av øyene, ca 7 km på det bredeste og ca 8 km på det lengste. Det bor kun ca 500 mennesker på øya og vi er de eneste turistene her nå. Øya har stort sett det lokalbefolkningen trenger, men absolutt ikke mer. Her er det ingen kafeer eller «andre «fancy greier», og befolkningen lever stort sett slik de alltid har gjort. De aller fleste er sjølberga med fisk i havet og frukt/kokosnøtter i hagen. Det går en gruslagt vei rundt 3/4 av øya, samt en smal veistubb tvers over øya som stort sett er stengt hvis det har regnet, og det gjorde det i veldig stor grad de første dagene vi var her.

Mangaia er regnet som en av de eldste øyene i Stillehavet, og er egentlig i lavaøy. Revet rundt øya ligger veldig nærme kysten, ca 100 meter ut og du hører et konstant sus fra dønningene som bryter hele tiden.

Vi bor på noe som heter Mangaia Villas, som i praksis er eneste overnattingsstedet her nå. Øya har ikke veldig mange turistbesøk, og stedet vi bor på må være et gedigent tapsprosjekt for de som eier. Standarden er veldig bra på husene.

“Huset vårt på Mangaia”

Utsikten fra hagen

Stue/kjøkken

Soverommet

De 2 første dagene hadde vi et forferdelig regnvær som egentlig synes å ha forfulgt oss den siste tiden, men etter det har det egentlig vært bra. Vi lånte en bil i 3 dager og har kjørt det meste av veinettet på øya, bortsett fra veien tvers over som ikke var kjørbar.
Befolkningen er fordelt på øyas 3 landsbyer og det er et par småbutikker som har det aller mest nødvendigste, ut fra behovene de lokale har her, og det behovet er ikke stort. De første dagene fikk vi hun som driver resorten til å lage mat til oss, men de siste dagen har vi ordnet oss selv. Det har derfor blitt mye nudler, både til lunsj og middag.

Solnedgangen her er fantastisk hvis været er “riktig”

En av øyas 3-4 kirker

På en av turene våre rundt øya gjorde vi en stopp og fant ei veldig idyllisk og bortgjemt strand hvor vi slo ihjel noen timer med bading og soling.

En litt bortgjemt sti ned til stranda

Vi har også ei strand nedenfor huset, og uansett hvor vi befinner oss her på øya så er vi ihvertfall ikke plaget av trengsel.

Vi dra videre om 3 dager, først tilbake til Rarotonga hvor vi blir 2 dager før vi setter kursen mot Mauke som er neste øy. Her måtte vi legge inn litt tid i Rarotonga for å handle, for på Mauke er det enda mindre forhold enn vi har her på Mangaia. Men vi trives og har det bra, selv om det skal bli morsomt å se igjen både barn og barnebarn. Dog har internettforbindelsen, også på sånne småsteder som her blitt fantastiske mye bedre enn første gang vi var i Stillehavet, så nå kan vi snakke med de hjemme opptil flere ganger i uken via Facetime. Selv om det til tider er litt «hakkete», så er det veldig koselig.